Femmila

Femmila

 

Når man vokser opp i Norge får man et forhold til ski. Skiløping er en idrett som er dypt forankret i den norske folkesjelen og sentralt i skiidretten står femmila, den ultimate styrkeprøven for skiløpere. I boken «Femmila» gir forfatter Thor Gotaas oss en kronologisk gjennomgang av femmilas utvikling fra det første rennet som ble arrangert 7. februar 1888 i Nordmarka og nesten frem til i dag. Når jeg skriver nesten er det fordi boken er fra 2013, men er like aktuell i dag.

Et av årets høydepunkter innen idretten er utvilsomt femmila i Holmenkollen. Ikke bare i Norge, men også internasjonalt, har femmila i Kollen legendestatus. Men hvordan ble det egentlig slik? Hvorfor akkurat Kollen?

Svaret ligger, etter min vurdering, i to ting.

For det første var Norge tidlig ute med å konkurrere på ski. Vi arrangerte som nevnt den første femmila i verden og den ble arrangert i Oslo. Interessant nok ikke i Kollen, men fra Majorstua, da dette var før Kollens tid som først startet i 1892. Men traseen i 1888 gikk nordover og inn i Marka. Dette var sterkt medvirkende til å forme skiidrett som konkurranseform, både nasjonalt og internasjonalt, og har således betydning for femmilas status i Kollen i dag.

For det andre var femmila i Nordmarka spesielt hard. Alle som har gått på ski i Nordmarka vet at man ikke får et eneste hvileskjær på ski. Enten må man jobbe hardt i motbakkene, eller så må man jobbe like hardt for å holde seg på beina i utforkjøringene. I Nordmarka går det enten opp eller ned, og det nærmeste man måtte få et flatt parti er der løypa går over vann.

Ser man nærmere på dette andre punktet, om at femmila i Nordmarka var spesielt hard, er det flere årsaker til det. Fra 1888 og frem til i dag har femmila fulgt forskjellige traseer i Marka, og man kan grovt sett dele dem i tre tidsepoker.

Den første epoken varte frem til 1966. Frem til 1966 var femmilas trasé i stor grad forskjellig fra år til år og ble om oftest gått i én runde på femti kilometer i Marka. I boken til Gotaas leser man om hvordan femmila ble arrangert, om løypesjefens valg av trasé, om tråkkemannskaper og om Marka-plassenes betydning for løperne underveis i rennet. Dette var en periode hvor utstyret var dårlig sammenliknet med dagens og løypa ble gått opp av tråkkemannskaper. Det var mat på Marka-plassene og løperne tok gjerne god tid til pause og treretters middag! Koteletter, vørterøl og røyking av pipe nevnes.

Den andre epoken startet i 1966 med etableringen av traseen som svært mange, meg selv inkludert, har et forhold til. Fra Holmenkollen ble det anlagt en løype på 25 kilometer som ble gått to ganger, og denne traseen ble brukt i mer enn 30 år. Har du vokst opp med ski på TV og femmila fra Kollen, er det denne traseen du husker. Det er her du har sett den norske folkesjela. Folk som overnatter i skogen. Dem som lager liv. Spiller musikk. Heier på løperne. Vifter med flagg. Lager stemningen som har gitt nettopp Kollen den statusen den er kjent for, både blant løperne og publikum. Denne traseen hadde en spesiell status hos løperne også fordi den var så hard. Som nevnt er det aldri et hvileskjær å få i Nordmarka, og denne traseen er lagt på en måte som forsterker nettopp dette. Jeg har selv gått det vesentligste av traseen på ski og den er latterlig kupert. Min uoffisielle måling med GPS-klokke viser 30 % stigning på det bratteste! Spesielt partiet fra Blankvannsbråten til Skjennungen var legendarisk, med tre kilometer heftig motbakke. Det var her man gjerne sprakk på den andre runden og mye ble avgjort akkurat i disse bakkene. Traseen vedlikeholdes og prepareres i dag, men med en helt annen standard enn dagens femmilstrasé. Det er sågar viet en egen Facebook-gruppe for vedlikeholdet av traseen og Skiforeningen har en egen side om traseen.

Den tredje epoken starter i 1998 med innføringen av en ny trasé hvor man går fra to til tre runder i samme trasé. Man kan hevde at denne epoken markerer starten på slutten for sjelen i femmila slik den var da den ble gått i to runder på 25 kilometer. Da var publikum spredt rundt hele løypa i mindre klynger enn det man har i dag og traseen gikk den gang mer i skogen. Med tre runder på 16,7 kilometer fra Kollen om Frønsvolltråkka til Ullevålseter og tilbake igjen ble traseen kortere og mer komprimert, blant annet for å gjøre det enklere for TV-produksjonen. Traseen ble kun brukt i få år, før man halvverte den og nå går seks runder på 8,3 kilometer. Man kan derfor hevde at den andre årsaken til at Kollen har en spesiell internasjonal status ikke lenger er tilstede, ved at den kuperte traseen gjennom skogen og tilhørende stemning ikke lenger er der. Det er mange som har argumentert for at man derfor bør gå litt tilbake for å finne noe mindre «sterilt» over traseen. Seks runder i Kollen-anlegget er rett og slett litt kjedelig. Samtidig må man vokte seg for å ikke bli for nostalgisk. Den gamle femmilstraseen på 25 kilometer er holder ikke en standard som gjør den egnet for femmila i dag, til det er den først og fremst for smal, kanskje også for kupert. Å bygge den om til dagens standard er heller ikke mulig, da inngrepet i naturen ikke vil være akseptabelt i et område som i dag huser naturreservater og verneområder. Jeg har ikke noe godt svar på hvordan det burde løses, men jeg håper vi igjen kan se femmila i noe annet enn seks runder i Kollen-anlegget.

I boken til Gotaas er det morsomt å følge legendariske navn som Lauritz Bergendahl, Thorleif Haug, Hallgeir Brenden, Sixten Jernberg, Juha Mieto, Oddvar Brå og alle dem vi kjenner fra nyere tid. Man kan innvende mot Gotaas’ bok at den kanskje er viet litt vel mange detaljer om utøverne og deres aktiviteter og liv, og litt lite om konteksten. Den tar seg opp mot slutten hvor Gotaas også er innom det jeg skriver om over, om femmilas sjel, traseer og vurderinger gjort både i Norge og i FIS. Boken er et beist på over 500 sider, men er man glad i ski og femmila så er den lettlest og morsom.

Og du: Har du ikke gått den gamle femmilstraseen ennå så anbefaler jeg en tur til vinteren. Meld deg inn i Skiforeningen og følg med når traseen prepareres, det gjør den som oftest først sent i sesongen.

 

Publisert 11.08.21

Liker du det vi skriver? Hold deg oppdatert ved å følge oss på disse nettstedene eller få nye artikler på e-post.

Følg oss på Facebook Følg oss på Twitter Se våre bilder på Flickr Se våre filmer på Vimeo

Flere artikler

 

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Kategorier

Søk

Følg oss på nett

Følg oss på Facebook Følg oss på Twitter Se våre bilder på Flickr Se våre filmer på Vimeo

 

© 2021 Anne Siri og Martin Koksrud Bekkelund